Historikk

Rykkinn var et begrep da området ble omvandlet fra kulturlandskap til boligområde med lavblokker på 70-tallet. Mye tyder på at navnet er langt eldre. Mange andre navn i området er hentet fra den tiden da jernverket på Bærums Verk var i drift. Rykkinn forekommer som stedsnavn flere steder i det germanske språkområdet i Nord-Europa. Navnet betyr helt enkelt Rykk Inn som en oppfordring til veifarende om å besøke stedet. Oppunder Eineåsen lå i gammel tid en husmannsplass med navnet Rychind som drev vertshus. De gamle oldtidsveiene gikk forbi stedet.[2]

I 1966 vedtok kommunestyret i Bærum å bygge ut flere tusen leiligheter på Bryn-Rykkinnområdet, som for en stor del var landbrukseiendommer – gårder, jorder og frukthager. Flere av grunneierne ønsket ikke utbyggingen, noe som forsinket prosessen. Men i 1970 ble de første bygningene reist på den sørøstlige delen av feltet. Det siste området som ble bebygget i den første runden var pyramideblokkene på Belset-feltet. De var innflyttingsklare i 1974.

Utbyggingen av Rykkinn innførte en del nye elementer innen boligbygging. Ideen var at det ikke skulle være tungt trafikkerte veier der innbyggerne bodde. Området ble derfor konstruert med en ringvei rundt hele boligfeltet – med bare mindre stikkveier som blindveier inn til boligene. Samtlige leiligheter fikk lukket garasjeplass eller egen parkeringsplass under bakken. Store sentrale parkeringsplasser skulle ta imot besøkende biler slik at selve boområdet ble bilfritt og trafikksikkert. Det ble også lagt vekt på å sikre store grøntarealer mellom boligene, slik at Rykkinn fremstår som langt grønnere og mer luftig enn mange senere boligfelt som ble bygget ut på 1980- og 90-tallet. Representanter fra land som Japan og Australia kom til Rykkinn for å studere prøveprosjektet.

Samtidig ble det tatt i bruk en del nye byggemetoder og -materialer, som senket prisen på leilighetene kraftig. Sentralisert strøm- og vannutbygging bidro til at leilighetene på Rykkinn var blant de rimeligste som til da hadde vært bygget i Norge. Hovedutbygger var Selvaagbygg, mens entreprenøren Ragnar Evensen bygget ut et lavblokkområde på sørsiden av Rykkinnfeltet. (Bjørnebærstien, Bringebærstien). Dette feltet ble bygget etter en arkitektkonkurranse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.